Planten som påvirket norgeshistorien

Kvann er en struttende, frodig vekst som man finner på fuktige steder i fjellet og i dalsider. Langs Rallarvegen kan man ikke unngå å se den. Den vokser gjerne i mellom vier eller stein. Typisk for kvann er de grønne, kuleformete blomsterskjermene og hule saftige stengler. Lukta er sterk og krydret.

På blomsterskjermene sitter vanligvis tett i tett med insekter, særlig tovinger som fluer og hårmygg, av og til veps. Blomstene har en eiendommelig lukt som tiltrekker disse insektene. De får pollen på seg, og deretter ramler de nær sagt i ørska ned på naboplanta. Og vips, er blomstene pollinert!

Viktig nyttevekst

Kvann har vært en av Norges viktigste viltvoksende mat- og medisinplanter. Ja, på Voss dyrka folk en egen kulturform i egne kvanngardar eller hvanngarðr (på gammelnorsk).

Kvannjolnut er oppkalt etter kvann to ganger, fordi jol også brukes som navn på kvann, da det er helst den delen som spises.

Da munkene i middelalderen kom til Norge, oppdaget de kvannen, og fant de medisinske eigenskapene så framragende at de ga den det latinske namnet Angelica som betyr engel, og de mente at selveste erkeengelen Gabriel hadde en finger med i dette. Derfor fikk den det fulle latinske navnet Angelica archangelica, som Linné også brukte. Kvannen har utspilt sin medisinske rolle, men brukes fremdeles i benediktinerlikør, og litt i alternativ urtemedisin.

Artikkelen fortsetter etter bildegalleriet. 

Advarsel

Kvann faller nok ikke i smak hos moderne norske ganer. Den er stram og sterk, og de fleste nøyer seg med å tygge litt på bladstengelen. Tidlig om våren er nok smaken mildest, og C-vitamininnholdet skal være størst da.

Vær likevel forsiktig. Kvann tilhører skjermplantefamilien – som både inneholder viktige mat- og krydderplanter som gulrot, selleri, pastinakk og persille; men også farlige giftplanter som selsnepe, giftkjeks (skarntyde) og hundepersille. I fjellet fins heldigvis ikke nevnte giftplanter, men er du usikker, smak aldri på noe du tror er kvann i lavlandet! Generelt å smake på ukjente skjermplanter er en risikosport!

Medvirkende i norgeshistorien

Kvann hevdes også å ha påvirket norgeshistorien. Kvann er nemlig omtalt i Olav Trygvasons saga, der den spilte – om ikke hovedrollen – så iallfall en viktig rolle ved oppstarten til slaget ved Svolder. Olav ville blidgjøre sin danske dronning Tyre med en frisk kvannestilk, det ene ordet tok det andre, og Olav måtte gå ombord i ”Ormen Lange”.

Her er et utdrag fra Snorre:

Men så var det ein dag tidleg på våren kongen gjekk gjennom gata, og ved torget kom det ein mann imot han med ei mengde kvanner, dei var merkeleg store for den årstida. Kongen tok med seg ein stor kvannstilk og gjekk heim til huset til dronning Tyre med han. Tyre satt i stua og gret då kongen kom inn. Kongen sa: ’Sjå her skal du få ein stor kvannstilk!’ Ho slo til han med handa, og sa: ’Det var større gåver dei Harald Gormson gav, men så kvidde han seg heller ikkje så mykje for å dra ut av landet og hente eigedomen sin, som du gjer no. Det viste seg, den gong han kom hit til Noreg og la størstedelen av landet her øyde, og tok alt under seg med skylder og skattar. Men du tør ikkje reise gjennom Danevelde for kong Svein, bror min.’ Kong Olav fór opp då ho sa dette. Han ropte høgt og svor på det: ’Aldri skal eg vere redd for bror din, kong Svein. Og om vi to møtes, då skal han vike.’ Enda på denne visa vart slaget på Svolder. Kongen segla som kjend ut med «Ormen lange». Bogen til Einar Tambarskjelve brakk! ’Kva var det som smalt så høgt?’ spurde kongen. ’Noreg, av di hand, konge’ svarte Einar. Då fekk Einar bogen til kongen. Einar tok bogen, drog han straks ut forbi odden på pila, og skreik: ’For veik, for veik er kongen sin boge!’ Då slaget var over, var Olav borte. Dei venta forgjeves på han: ’Kjem ikkje Olav Trygvason?’ Noreg si historie vart forandra, landet kom på danske hender og vart leia av ladejarlane Eirik og Svein Håkonson.